Fast food – fast profitt

Som en oppfølger til mine tidligere innlegg der fokuset har vært på energi og verktøy. Denne gangen har jeg tatt steget over til fast food, og har sett på gigantene McDonald’s og Yum! Brands. Jeg vil starte med å gå gjennom trendene i bransjen før jeg beveger meg over på selskapene. Der vil jeg først ta en titt på Yum! Brands, som er det minst kjente av de to.

Fast food markedet

I en artikkel fra RestaurantDive antas fastfood markedet å vokse med 4,2 prosent årlig i perioden 2017 – 2022 til hele 690 milliarder dollar. De mener at veksten kommer som følger av økning i fremvoksende økonomier grunnet adopsjon av vestlig matkultur. Blant annet sikter Taco Bell mot å åpne 600 restauranter i India over de neste 10 årene. Dette vil gjøre India til det største internasjonale markedet for selskapet. I USA er markedet antatt å synke med 2 prosent årlig. Til tross for dette forventes det at omtrent halvparten av konsumentene i landet kjøper mat fra en fast food restaurant i løpet av en uke.

Yum! Brands

Selskapet Yum! Brands har du kanskje ikke hørt om, men jeg vil tippe at du har kjennskap til noen av merkevarene de eier. Selskapet, som er en spinn-off fra Pepsico, har en historie tilbake til 1977 da Pepsi kjøpte opp Pizza Hut. Senere er flere nye merkevarer lagt til, og selskapet eier nå merkevarene Taco Bell, KFC og WingStreet, i tillegg til Pizza Hut. I januar annonserte de sitt foreløpig siste oppkjøp, Habit Burger Grill. Under paraplyen finnes det over 49 000 restauranter i mer enn 145 land, hvorav drøyt 2 800 er drevet av selskapet selv, mens resterende er franchise. Selskapet oppgir i sin seneste rapport at de har hele 43 prosent av inntektene sine i USA, mens kun 4 prosent kommer fra Australia, 6 prosent fra Afrika og 8 prosent fra Canada og Latin Amerika. Med andre ord er det store muligheter for vekst i disse regionene.

Yum! Brands – Investor Fact Sheet

Endringer de siste årene

Selskapet har vært gjennom store endringer de siste årene. I 2014 økte selskapet sitt fokus på de tre hoved-merkevarene, nemlig KFC, Pizza Hut og Taco Bell. Disse står henholdsvis for 49, 18 og 33 prosent av selskapets driftsresultat. I 2016 gjennomførte selskapet en spin-off hvor de kinesiske restaurantene ble utskilt fra resten av konsernet og handles i dag på New York børsen under selskapet Yum China. I perioden 2017 til 2019 arbeidet selskapet med å øke fokus på antall franchiserestauranter og effektiviteten. Arbeidet har gitt resultater, og selskapet åpner i snitt 7 nye restauranter om dagen. De har driftsmargin på rundt 40 prosent i fremvoksende markeder, og hele 98 prosent av restaurantene er drevet av franchisetakere.

De neste årene

Selskapet har også listet opp sine mål fra og med 2020, hvor de estimerer årlig salgsvekst til 2-3 prosent ikke justert for nye utsalgssteder, mens nye salgssteder estimeres til 3-4 prosent. Veksten i EPS estimeres til 10-13 prosent, mens TSR antas å være rundt 15 prosent. Selskapet vil særlig fokusere på tre markeder, Brasil, India og Pakistan. Disse tre landene har en samlet befolkning på nærmere 1,8 milliarder mennesker og målet er å ha 550 utsalgssteder i disse tre landene.

Finansielt

De siste årene har selskapets omsetning vært stabilt synkende, noe som kan forventes ettersom selskapet har redusert antallet restauranter de selv driver. I perioden 2009 til 2018 har selskapets omsetning sunket med 6,91 prosent årlig, mens veksten i resultatet har vært økende, 4,13 prosent årlig i den samme perioden. Selskapet, som mange andre amerikanske selskaper, har også et tilbakekjøpsprogram av egne aksjer. Selskapet har i snitt redusert utestående aksjer med 4,63 prosent årlig. Dette gir en vekst i EPS på 8,62 prosent årlig. Som nevnt estimerer selskapet høyere vekst i EPS fremover. Utbyttet har vært stabilt i perioden, og steget med drøyt 7 prosent årlig. Grunnet tilbakekjøp av egne aksjer har Yum! Brands negativ egenkapital. Dette er fordi aksjekapitalen består av tre deler, del én er innskutt egenkapital, del to er tilbakeholdt overskudd, mens del tre er kostprisen for egne aksjer. Sistnevnte reduserer selskapets egenkapital og er desidert størst. Dette gir selskapet mulighet til å selge egne aksjer for å skaffe kontanter, dersom det skulle være et behov for dette.

Mine tanker om selskapet

Jeg liker at selskapet går over til å ha flere utsalgssteder drevet av franchisetakere, da dette reduserer risikoen og balansen for Yum! Brands. Dette reduserer også kostnaden ved ekspansjon. Trenden er også at fremvoksende markeder adopterer mer og mer av vårt levesett, herunder også maten, jeg mener derfor det er solide muligheter for vekst fremover, kanskje særlig i Sør-Amerika og Afrika hvor selskapet er underrepresentert i dag.

McDonald’s

I motsetning til Yum! Brands er McDonald’s fastood-stedet vi alle har et forhold til, som de fleste er innom av og til. Det finnes mer enn 38 000 restauranter under McDonald’s navnet, og rundt 93 prosent av dem er drevet av franchisetakere. Med andre ord er det drøyt 10 000 færre restauranter enn Yum! opererer. Men antallet restauranter de driver selv er rundt det samme. Til forskjell fra Yum! Brands eier McDonald’s enormt mange eiendommer. Selv om selskapet nødvendigvis ikke driver alle restaurantene selv, eier de ofte eiendommen hvor utsalgsstedet ligger og leier denne tilbake til franchisetaker. Dette skjer ofte til en høyere pris enn markedspris. Dette er også noen av grunnen til at selskapet har balanseført eiendeler til hele 47 510 MUSD.

I selskapts siste publiserte årsrapport, som er for 2018, oppgir de at de finnes 13 914 utsalgssteder i USA, 6 987 i det som kalles «International lead markets», 6 305 i det som omtales som «high growth markets», og 10 649 i «foundational markets & corporate». For en investor kan nok de mest spennende markedene være de som faller inn under «high growth markets» som blant annet omfatter Kina,, Korea, Polen, Russland og Spania. Dette markedet hadde fra 2017 til 2018 en vekst i inntektene på 5,8 prosent, mens antallet besøkende vokste med 5,3 prosent i samme periode. Dette er også justert for antallet restauranter, slik at tallene blir sammenlignbare.

Selskapets vekststrategi

Selskapet introduserte i mars 2017 «Velocity Growth Plan», som i hovedsak handler om å beholde, igjenskaffe og konvertere kunder. Dette skal gjøres gjennom tre hovedpunkter som er å øke fokus på digitalt salg, levering og presentasjon av sine restauranter. Sistnevnte gjøres hovedsaklig i USA, gjennom det de kaller «Experience of the Future», som blant annet handler om servere maten ved bordene og andre tiltak som verter i restaurantene. De sikter mot å fullføre dette målet på alle sine amerikanske utsalgssteder i løpet av 2020. Digitaliseringen har de fleste som har vært innom en McDonald’s den siste tiden allerede fått erfaring med. Bestilling i kassen er nemlig blitt erstattet med bestilling på automat. Et tiltak jeg setter stor pris på. I et land som Norge, hvor lønnskostnadene er svært høye, vil dette bidra til økte marginer da det trengs færre ansatte.

Finansielt

Her har jeg tatt en titt på selskapets siste tilgjengelige årsrapport, som per nå er fra 2018. De siste ti årene har selskapets inntekter i gjennomsnitt sunket med 3,5 prosent årlig. Dette står i kontrast til profitten, som har vokst med 2,3 prosent per år i samme periode. Ettersom selskapet også kjøper tilbake egne aksjer har resultat per aksje økt med 6,38 prosent årlig. Nedgangen i inntekter og økningen i resultat betyr at selskapets marginer har bedret seg de siste årene. Uten å ha undersøkt dette nøye antar jeg at dette kan være drevet av en reduksjon i egeneide restauranter.

Som med Yum! Brands sitter også McDonald’s på en solid beholdning egne aksjer, og egenkapitalen er således negativ, dog en del lavere enn for det førstnevnte. Selskapet har 36 361 MUSD i gjeld, mens kontantbeholdningen er 866 MUSD. Selskapets kontantstrøm fra drften har vært positiv de ti siste årene, med et gjennomsnitt på drøyt 6,5 milliarder dollar. Dette gjør at jeg ikke er nevneverdig nervøs for gjelden.

Mine tanker om selskapet

McDonald’s er et selskapet alle har kjennskap til, og selskapet har en sterk merkevare å benytte seg av når de går inn i nye markeder. Dette kan absolutt tale i deres favør, ettersom det blir lettere å ta lokale og internasjonale konkurrenters markedsandeler. I følge Profitworks har McDonald’s en markedsandel på 10 prosent av det globale fast-food-markedet, og hele 43 prosent av det amerikanske. Med økt globalisering, som nevnt i det første avsnittet, er markedet forventet å vokse med 4,2 prosent de neste tre årene. Og jeg tror McDonald’s for kan oppnå høyere vekst.

Hva ville jeg valgt?

Selskapene har ganske lik struktur, og i mine øyne gjør de lurt i dette. Å drifte ut til franchisetakere reduserer risiko og kapitalbehov. McDonald’s gjør også lurt i å investere overskuddet fra driften i eiendommer, og på den måten kan de ta ut en enda større andel profitt. Yum! Brands opererer tre merkevarer, mot McDonald’s ene, som til gjengjeld er enormt sterk, men de har flere utsalgssteder og bedre vekst på bunnlinjen. Ettersom begge selskapene har negativ egenkapital gir det ikke mening å kikke på ROE, mens PE er 21,6 og 25 for henholdsvis Yum! og McDonald’s.

Over de siste ti tilgjengelige regnskapsårene har gjennomsnittlig margin vært henholdsvis 15,22 og 20,58 prosent for de to selskapene. Valget er vanskelig, men personlig ville jeg gått for Yum! Brands. Da de har fått opp marginene sine de senere årene og har en høyere vekst i earnings per share. I tillegg har de flere merkevarer å spille på. Dette kan potensielt gjøre det enklere å ta markedsandeler fra flere konkurrenter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *