Egen pensjonskonto

Fra og med 01. januar 2021 lanseres det Bjørn Erik Sættem mener er den største pensjonsnyheten siden 2006, og er det noe innenfor temaet pensjon som fortjener et eget innlegg må det være nettopp det.

Hva er det?

Det ligger litt i navnet, men en egen pensjonskonto er en separat konto forbeholdt din pensjon. Dette inkluderer både tidligere og fremtidige innskudd. For meg, som er relativt ung, og bare har hatt en arbeidsgiver som tidligere har spart i pensjon for meg er min pensjon ganske oversiktlig. Men for arbeidstakere som har vært lenger i arbeidslivet eller hatt flere arbeidsgivere kan det fort bli et solid kaos.

Egen pensjonskonto søker å ordne opp i rotet, og vil samle alle dine pensjonskapitalbevis på samme konto som din nåværende arbeidsgiver setter inn din pensjon på. Målet med dette er todelt. Først og fremst gjøre det enklere å forholde seg til pensjon, deretter å redusere kostnader for oss arbeidstakere.

Hvordan funker det?

Fra og med første februar, og tre måneder frem i tid kan du reservere deg mot flytting dersom du ønsker det. Dette gjøres gjennom Norsk Pensjons reservasjonsløsning. Man kan også fremskynde flyttingen dersom du vet at du vil flytte dine tidligere og nåværende konti. For min del vil jeg nok flytte min pensjon fra Storebrand til Nordnet. Dette fordi Nordnet kommer til å tilby over 800 fond og 1 000 ETFer. Hvor mange fond du har tilgjengelig avhenger av hva din arbeidsgiver betaler for. Min arbeidsgiver har kun valgt fem spareprofiler, da disse normalt er rimeligere enn andre.

Nytt av året er også at kravet om 12 måneders ansettelsestid for å få med seg pensjonskapital forsvinner. Dette er godt nytt for mange arbeidstakere som frem til nå har blitt avspist med korte kontrakter. Men regelen om at man ikke får opptjening for første G, i overkant av 100 000 kroner, vil føre til at arbeidsforholdet må være av en viss varighet for at dette har noen effekt.

Hvem gjelder det?

Den nye pensjonskontoen gjelder kun arbeidstakere med nåværende innskuddspensjon. Dersom du eksempelvis tidligere har jobbet i det private, men nå jobber i offentlig sektor vil du ikke få egen pensjonskonto. Da vil dine pensjonskapitalbevis bli stående der de er, til en trolig høy kostnad. Dersom du faller i denne kategorien bør du følge nøye med, og sjekke om du er tjent med å flytte dine pensjonskapitalbevis til en annen tilbyder.

Hva må du gjøre?

Dersom du har innskuddspensjon i dag og er fornøyd med tjenesten din nåværende tilbyder tilbyr er det fine at du ikke trenger å foreta deg noe som helst. Dine gamle pensjonskapitalbevis vil på magisk vis dukke opp hos din nåværende tilbyder. Forhåpentligvis vil dette senke dine kostnader og sikre deg en bedre pensjon. Dersom du velger å bytte fra pensjonstilbyderen din arbeidstaker har valgt trenger du heller ikke å tenke på fremtidige innbetalinger. Det er nemlig selskapets leverandør sin plikt å sørge for at pengene kommer inn på din konto, uavhengig av hvor den er.

Hva er lett å gå glipp av?

Som standard blir mange «tvunget» i det jeg mener er en for lav aksjeandel som standardvalg, med mellom 60 og 80 prosent aksjeandel. Dette er også gjennomgått av Nordnet i en artikkel fra 2018. I alle de 97 årskullene de beregnet var det mer lønnsomt for arbeidstaker å ha 100 prosent aksjeandel sammenlignet med alderstilpasset (gradvis nedtrapping av aksjeandel) og 50-50-modell hvor halvparten er aksjer og halvparten er renter. Som de også argumenterer for kommer majoriteten av pensjonsutbetalingene våre fra Folketrygden, og således kan dette tale for økt aksjeandel i annen pensjonssparing. For moro skyld sammenlignet jeg og en kollega dette avkastningen på vår pensjon i dag. Vi har omtrent lik fartstid i selskapet, og således er det lite som skiller periodene. Jeg har (selvsagt) vært inne og økt aksjeandelen i min pensjonssparing, mens hans er satt til standard-porteføljen. Siden start hadde jeg en gjennomsnittlig årlig avkastning på 12,5 prosent, mens han hadde rett over 9 prosent.

For de av oss som er spesielt interesserte gjorde jeg en regneøvelse basert på Nordnet sin metode. Her tok jeg utgangspunkt i sparing til barn. Innlegget «100% aksjer til du blir myndig» viste at i kun syv av 142 tilfeller ville man kommet bedre ut av investering i rentepapirer enn i aksjer. Dessverre beregnet jeg ikke forventet avkastning for en portefølje bestående av renter og aksjer, her var det enten eller.

Disclaimer: Dette innlegget er ikke på noen måte sponset av Nordnet, til tross for at de blir nevnt hyppig. Forfatteren har ingen tilknytning til Nordnet annet enn et aktivt kundeforhold og mottar ingen goder som følge av innlegget. Grunnen til at Nordnet blir trukket frem er grunnet deres lave kostnader og solide arbeid for oss sparere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *