EPS, P/E, og andre essensielle nøkkeltall

Når man sammenligner selskaper for å finne den neste gullaksjen til porteføljen er det noen nøkkeltall som er mer brukt enn andre. Verdivurdering av aksjer kan gjøres på flere måter. Den enkleste er trolig multippelanalyse. Tanken bak dette er at like selskaper bør prises relativt likt. Det finnes et vidt spekter av multipler, og jeg vil her gå gjennom de vanligste og de jeg kikker på når jeg sammenligner selskaper.

Earnings Per Share

Først kikker jeg på EPS, eller fortjeneste per aksje. Dette er en av de enkleste å regne ut. Man tar simpelthen totalt overskudd dividert på antall aksjer. Dette forteller deg hvor mye av overskuddet som tilfaller én aksje. Selskapet er også pliktig til å oppgi dette i sin årsrapport. Jeg fokuserer imidlertid på veksten i EPS, som skal være stigende de siste 3 årene for at jeg skal ta aksjen inn i min portefølje.

For å regne ut nøkkeltallene i dette innlegget har jeg tatt utgangspunkt i selskapets årsrapporter. Tallene her er oppgitt i millioner kroner, og enkelte variasjoner kan derfor oppstå.

Selskapene oppgir også noe som kalles «Earnings Per Share fully diluted». Selskaper kan nemlig ha utestående opsjoner eller konvertibel gjeld. Dersom EPS og EPS Fully Diluted er identiske har selskapet ingen utestående opsjoner eller konvertibel gjeld som er «in-the-money». EPS FD er derfor aldri høyere enn EPS.

Tar vi derimot en titt på Fingerprint kan vi se differanser på de to EPS-målene i årene 2015 og 2016. Dette betyr at ved utgangen av regnskapsårene var enten opsjoner, warranter, konvertibel gjeld eller lignende som har vært mulig å innløse, og dermed øke antall utestående aksjer.

Price/Earnings

Price/Earnings er også et forholdsvis enkelt tall å regne ut. Her tar man rett og slett bare selskapets markedsverdi delt på selskapets totale resultat. Man kan også ta aksjekurs/EPS (som vi allerede har funnet over).

Som vi ser lå P/E innenfor et relativt smalt bånd i 2013-2015. I 2016 falt aksjekursen mens EPS steg, dette førte som vi ser til en lavere P/E. I 2017 steg aksjen mye, mens EPS sank, og følgelig steg P/E relativt mye. En høy P/E tilsier en forventning om økt resultat, eller EPS om man vil, i fremtiden. Dersom P/E er negativ vil det si at selskapet tapet penger.

Nå som vi vet hvordan vi regner det ut, hva skal vi sammenligne det med? Aswath Damodaran er en ledende forsker innenfor verdivurdering av aksjer (Denne boken bør være et oppslagsverk for alle investorer). På hans nettside publiserer han mye data basert på hans forskning ved NYU Stern Business School. Under Data og Multiples finner du både P/E, P/S, og andre viktige nøkkeltall per marked. For det europeiske markedet består datasettet av 6612 observasjoner. Basert på siste kvartalspresentasjon fra Tomra, og resultat de siste tolv måneder får vi P/E = 46,67 (190,4/4,08). Tar vi en titt på datasettet til Damodaran ser vi at snittet for bransjen, Environmental and Waste Service, er 36,54. Altså nesten 30 prosent lavere enn P/E for Tomra. Dette tilsier at enten har Tomra en forventet inntektsvekst som er høyere enn markedet, eller så er aksjen overpriset.

Med andre ord vil det ikke gi så mye mening å kikke på P/E for ett enkelt selskap individuelt, man må ha noe å sammenligne det med.

Price/Sales

Som ovenfor er markedsverdi telleren, mens denne gangen er inntekten nevneren. Dersom vi skal regne ut P/S trengs det litt mer utregning, da vi ikke kan bruke EPS. Vi må nemlig sjekke hvor mange utestående aksjer det er per 31.12. og sjekke inntekten for det tilhørende året.

Vi får da følgende tall. Som vi ser har PE og PS steget ganske likt, rundt 42 prosent. Til sammenligning har EPS og inntekt steget med rundt 62 prosent.

Igjen trenger vi et sammenligningsgrunnlag, og nok en gang redder Damodaran oss. Hans forskning viser at gjennomsnittlig P/S for europeiske selskaper innenfor environmental and waste service er 0,97. Igjen ligger Tomra høyere, noe som tilsvarer en forventning om at Tomras slagsvekst vil være høyere enn markedets.

Price/Book

Pris/bok er et mye brukt nøkkeltall for å se hvor mye du betaler per krone i eiendeler. For eksempel vil pris-bok på 0,6 si at du betaler 60 øre for én krone i eiendeler. Eiendeler regnes altså netto for gjeld. Igjen er det viktig å se på snittet for selskapets bransje for at dette skal si oss noe. For eksempel har banker som oftest lavere P/B enn andre selskaper, dette vises også i Damodarans datasett fra femte januar. Hans data viser at banker har en gjennomsnittlig P/B på 0,78, mot 1,79 for markedet i sin helhet.

Her ser vi at P/B har steget 38 prosent over perioden, og ligger nå rett over snittet fra Damodaran på 3,27.

Shiller PE

I boken Security Analysis av Benjamin Graham og David Dodd argumenterer de for at PE skal jevnes ut over fem til ti år. Det er nettopp dette Robert Shiller har gjort med Shiller PE, også kjent som CAPE og P/E 10 Ratio. Det første som gjøres er å kalkulere inflasjonsjustert verdi på børsen der aksjen du vil kikke på er notert. Arne Fredly sier vi ikke har nok data til å gjøre dette på Oslo Børs, men Star Capital AG har gjort det for oss. Der ser vi at Shiller PE er 16,4. Sammenlignet med Tomras PE på 31,76 vil man si at Tomra er overvurdert.

PEG-ratio

Siden vi allerede har kalkulert EPS og PE, er det veldig enkelt å kalkulere PEG-ratioen. Ovenfor leste vi at en høy PE kan forsvares av høy vekst. PEG er en måte å kalkulere dette på. Nedenfor har jeg kalkulert PEG for Tomra, og grunnet svingninger i EPS-veksten får vi store utslag i PEG. Det er ønskelig med positiv EPS-vekst og tallene blir noe meningsløse å sammenligne.

Isolert sett vil det også være lite å hente ut av å se på kun ett selskap, men dersom du kikker på to, relativt like, selskaper i samme bransje vil dette ha mer for seg.

EBIT/EV

Dette målet kan sammenlignes med ROE eller ROIC, som vi kommer til snart. Det viser selskapets avkastning før skatt og renter i forhold til sin markedsverdi. I motsetning til ROE og ROIC tar ikke EBIT/EV hensyn til selskapets kapitalstruktur, og det vil derfor være en effektiv måte å sammenligne selskaper med forskjellig gjeldsgrad. Det er uansett viktig å huske at ulik gjeldsgrad medfører ulik risiko.

Dette nøkkeltallet vil være nyttig å sammenligne med for eksempel Owner Earnings og gjeldsgrad, som vi kommer til senere. Dersom et selskap har mye gjeld, og dermed mye renter, vil ikke dette komme frem i EBIT/EV,


EV/FCF

Enterprise Value regnes ut som selskapets markedsverdi, pluss gjeld og preferanseaksjer minus kontantekvivalenter og investeringer. Fri kontantstrøm oppgis av selskapene i deres kontantstrømoppstilling. Rent intuitivt forteller dette noe om hvor raskt selskapet kan sitte igjen med en kontantbeholdning tilsvarende sin markedsverdi. For eksempel må Tomra ha en konstant kontantstrøm de neste 116 årene for å bygge opp en kontantbeholdning tilsvarende sin markedsverdi.

Som vi ser økte selskapets kontantbeholdning med 194,3 millioner i 2017, eller 125 prosent. EV økte kun med 62 prosent, og forholdstallet er selvsagt da lavere.

ROA

Return on assets er selskapets avkastning på sine eiendeler. En høy avkastning på eiendeler vil si at ved å investere mindre vil kunne øke sitt resultat mer enn et selskap med lav ROA. ROA kan regnes ut på to måter, EPS/(Eiendeler/Antall aksjer) eller Resultat/Eiendeler.

Igjen vil jeg anbefale deg å sjekke datasett fra Aswath Damodaran for å sammenligne selskapet du er interessert i med andre, lignende selskaper.

ROIC

Return on invested capital er selskapets resultat minus utbytte, altså det selskapet sitter igjen med, delt på total kapital. På totalkapitalen trekkes det som kalles «Non-Interest Bearing Current Liabilities» fra, for Tomra sin del er dette alle poster under «Current Liabilities» untatt «Interest Bearing Liabilities» og «Other Liabilities». For å kalkulere ROIC har jeg valgt å trekke fra utbytte per aksje fra fortjenesten per aksje, dette gir oss hva selskapet sitter igjen med av hver krone. Dette er så multiplisert med antall aksjer i millioner. Ved å dele på investert kapital får vi da ROIC.

ROIC sammenlignes med selskapets WACC, som er selskapets vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad. Dersom ROIC er lavere enn WACC skaper ikke selskapets investeringer noen verdi for aksjonærene.

Dividend Payout Ratio

Dividend Payout Ratio er et mål for hvor mye av selskapets overskudd de betaler ut i utbytte. Det er rett og slett bare EPS/DPS. Dersom selskapet betaler ut for mye av resultatet i utbytte vil det være vanskelig å oppnå en solid vekst fremover, dette må eventuelt finansieres med gjeld noe som heller ikke er ønskelig. For aksjer i min portefølje ønsker jeg en dividend payout ratio under 70%.

Owner Earnings

Uttrykket «Owner Earnings», fra nå av forkortet OE, ble først introdusert av Warren Buffett i 1986, i hans årlige brev til aksjonærene. Denne krever noe mer utregning enn de tidligere. OE er selskapets resultat pluss avskrivninger og nedskrivninger fratrukket årlige investeringer i matrielle eiendeler for at selskapet skal holde sin konkurransefordel og sitt volum.

For Tomra får vi altså følgende OE.

Forøvrig kan alle hans brev finnes her, og anbefales absolutt som lektyre for alle investorer.

Equity Ratio

Equity Ratio sier noe om hvor mye av selskapets eiendeler som er finansiert av egenkapital. Dette er motsetningen til gjeldsgrad, altså 1 – Gjeldsgrad = Egenkapitalsgrad. I episode 173 av Pengepodden, snakker forvalter av DNB Lavkarbo, Ole Jakob Wold, om hvilke faktorer som gir meravkastning i aksjemarkedet. Blant annet nevnes det at fondet kom seg relativt greit gjennom finanskrisen grunnet at de satt med selskaper satt med lav gjeldsgrad. Etter finanskrisen har derimot selskapet med høyere gjeldsgrad gjort det bedre enn selskaper med lavere gjeldsgrad.

Likvideringsverdi

Likvideringsverdi er selskapets eiendelers verdi dersom de skulle bli solgt. Verdsettelse av et selskaps eiendeler kan gjennomføres på fire måter; markedsverdi; bokført verdi, likvideringsverdi og skrapverdi. Markedsverdi er ofte den høyeste, og kan være vanskelig å estimere for selskaper som for eksempel Tomra. Dette fordi det ikke nødvendigvis selges så mange sorteringsmaskiner på det åpne markedet, og en pris kan derfor være vanskelig å finne. Bokført verdi er enkel å finne, men ikke nødvendigvis eksakt. Likvideringsverdi er verdien av eiendelene dersom de må selges grunnet konkurs eller nedleggelse av et anlegg. Det kan da oppstå det som kalles et «Fire sale«, noe som drar prisen ned.

Det er også viktig å tenke på at det kun er et selskaps matrielle eiendeler som regnes med, altså ikke goodwill, merkevarenavn eller patenter. Til tross for at sistnevnte kan ha en verdi for andre selskaper i samme bransje.

Hva er viktig for Buffett?

Som jeg har nevnt tidligere er jeg en stor tilhenger av Warren Buffett og hans investeringsstrategi. I den forbindelse synes jeg det er spennende å se på hva han vektlegger når han, eller hans team, kikker på selskaper.

Buffett sammenligner selskapets Return on Equity de siste fem til ti årene. I følge Investopedia investerer ikke Buffett i selskaper som har gått på børs de siste 10 årene, og det er dermed logisk å anta at ROE regnes ut minst de siste 10 årene. For min del vil det også være interessant å se om det har vært store utskiftninger i selskapets ledelse disse årene for å sammenligne dette med endringer i ROE.

I følge The Motley Fool kikker også Buffett på selskapets gjeldsgrad, og ønsker denne under 0,50. Dette fordi et selskap med lavere gjeld relativt til egenkapitalen vil ha flere muligheter dersom markedet endres og ikke nødvendigvis er bundet opp av gjeldes restriksjoner. Også her vil det være naturlig å kikke på historiske tall, for å se om selskapet har tatt opp mer gjeld de siste årene.

En høy profittmargin sier oss at selskapet gjør det bra, mens stigende høy profittmargin betyr at selskapets ledelse gjør det bra. Her er det svært viktig at vi sammenligner selskaper i samme bransje. For eksempel har ABG Sundal Collier en profittmargin på 18,71 prosent, sammenlignet med Tomras profittmargin på 8,85 prosent. Dette betyr ikke nødvendigvis at ledelsen i ABG gjør det så mye bedre enn ledelsen i Tomra.

Både Warren Buffett og Charlie Munger snakker om «Moat», men hva er det egentlig? I følge Investopedia handler dette om et selskaps mulighet til å beholde sin konkurransefordel. En konkurransefordel handler om en faktor som gjør det mulig for et selskap å produsere et lignende gode som et annet selskap, men samtidig ha en høyere profittmargin. For eksempel, uten at jeg har undersøkt dette, kan det være at sorteringssensorene til Tomra er bedre enn konkurrentenes. Moat er da Tomras mulighet for å beholde denne fordelen.

Så kommer den utfordrende delen, nemlig selve verdivurderingen. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om dette her. Warren Buffett kjøper ikke aksjer dersom han ikke ser en rabatt på et selskaps virkelige verdi på 25 prosent. Dette fordi det er vanskelig å korrekt estimere selskapsverdien.

Utregninger

Dersom du har lyst å sjekke dine potensielle investeringer kan du laste ned filen her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Én tanke om “EPS, P/E, og andre essensielle nøkkeltall”