Selskapsanalyse steg for steg

Før jeg foretar min første selskapsanalyse tenkte jeg å skrive generelt om hvordan det foregår, hvilken tilnærming jeg har valgt, og hvordan du enklest mulig kan lage din egen modell.

Discounted Cash Flow

Når jeg verdivurderer selskaper benytter jeg meg alltid av diskontert kontantstrøm (DCF-modell), og senere vil jeg gå gjennom andre populære modeller.

En DCF-modell tar utgangspunkt i kontantstrømmen til et selskap, altså hvor mye kontantbeholdningen endrer seg i løpet av en periode. Selv om et selskap er lønnsomt, altså går med overskudd, er ikke dette ensbetydende med at selskapet får inn penger. Dersom kundefordringene stadig øker vil selskapet få inn mindre penger enn de har regnskapsført som salgsinntekt. Dersom leverandørgjelden øker vil selskapets utbetalinger være mindre enn det som er regnskapsført som Costs of Goods Sold (COGS).

Logikken bak denne modellen er at selskapets kontantstrøm kan tildeles selskapets aksjonærer.

hvordan bygges modellen opp?

Modellen jeg har bygget består av følgende faner:

  • Overveiw
  • Income Statement
  • Balance Sheet
  • DCF
  • CAPM
  • Data
  • Tax Rates

Jeg vil nå gå gjennom hva de første fire fanene inneholder, da de siste tre faktisk ikke er nødvendige for modellen.

Overview

Første siden i min modell er en oversiktsside, da jeg har fler verdivurderingsmodeller i ett og samme excel-ark. Her skriver jeg også inn informasjon som navn, bransje, hvor de er børsnotert, siste tilgjengelige aksjekurs og antall aksjer.

Jeg har også en oversikt over verdien samt forventet økning eller reduksjon i aksjekurs og fremtidige nøkkeltall.

 

Income Statement& Balance Sheet

Disse to arkene, dersom du velger å ha det i to ark, bør struktureres likt som en tilbyder av finansielle data. Jeg har valg å strukturere oppsettet mitt etter eksporten fra QuickFS, som er en relativt rimelig tilbyder av denne tjenesten. Er det noen ulemper med dette? Ja, helt klart. For det første er regnskapene fra disse tilbyderne ofte lite detaljerte. Du har heller ingen garanti på at dette stemmer med det selskapet faktisk rapporterer. Du må stole på at tallene som leveres er korrekte. For min del veier fordelen med enkelhet og effektivitet tyngre enn de nevnte ulempene. Når jeg foretar verdivurderinger har jeg som et minimum 5 års regnskapshistorikk.

 

 

 

(For bedre kvalitet – trykk på bildet)

Som du ser på bildet har jeg kun regnet forholdstall for de siste 3 årene. Dette benyttes så for den utfordrende delen, nemlig forutsetningene. Det er ingen fasitsvar her, og alt er subjektivt, og grunnen til at verdivurderinger mellom investorer er forskjellige.  Du bør uansett ta en titt i selskapets årsrapporter. Her skriver de som regel om sine forventninger om fremtiden.

Dessverre er balansen for stor til å laste opp her, så jeg måtte dele det i tre og legge det opp her: bilde 1, bilde 2, bilde 3.

DCF-modell

Først nå kommer vi til essensen av modellen, nemlig diskonterte kontantstrømmer.

(For bedre oppløsning klikk her)

For det første, årene 2012 til 2016 er her bare for oversikt, og nesten alle tallene i kolonnen 2012 er 0 fordi dette tar utgangspunkt i endringen i balansen fra 2011 til 2012.

Jeg tenkte også å ta en liten gjennomgang av hvordan du kommer frem til tallene i cellene.

  • Depreciation, Depletion & Amortization plusses på.
    • Her er det null da det er regnet med i COGS
  • Change in Receivables, Inventory, Prepaid Assets & Cash – Økning trekkes fra, vice versa med reduksjon.
  • Other Working Capital – Alt som tidligere ikke er nevnt for at et selskap skal kunne drive sin virksomhet minus kortsiktig gjeld som oppstår som følge av selskapets hovedgeskjeft.

Du får da kontantstrøm fra drift.

Net Investing Cash Flow

Denne er relativt enkel og består av følgende

  • Change in PP&E – Forrige års PP&E minus årets PP&E
Net Financing Cash Flow
  • Change in common stock – økning er positivt
  • Utbetaling av dividende trekkes fra
  • Other funds – Langsiktig gjeld – Økning legges til

Jeg velger å se bort fra Exchange Rate Effect i fremtiden, da dette er nært umulig å estimere.

Net change in cash er Net Operating Cash Flow + Net Investing Cash Flow + Net Financing Cash Flow

 

Free cash flow

Free Cash Flow består av Cash Flow from Operations minus Capital Expenditures, som er Change in PP&E + Depreciation + Amortization

Gratulerer, du har nå kommet frem til selskapets operasjonelle kontantstrøm! Men, hva nå?

Nåverdi av kontantstrøm

For å finne nåverdien av disse selskapene må de diskonteres til dagens verdi, men med hvilken rente?

Jeg har valgt å benytte Capital Asset Pricing Model (CAPM) som modell for å utregne dette. Men da trengs selskapets beta, eller markedets beta. Jeg valgte sistnevnte da dette er mer effektivt enn å regne ut beta for hvert enkelt selskap. Data har jeg lastet ned fra databasen til Aswath Damodaran, en legende innenfor verdivurdering og professor ved New York University. Du finner data her (Data -> Current Data -> Total Beta by Industry Sector fra området selskapet er fra). Jeg regner også ut selskapets rentesats beregnet av rentekostnader delt på langsiktig gjeld, dette multipliseres så med 1 – skattesats for å få rentekostnad etter skatt.

I bildene jeg har lagt ut, verdivurderingen av Norsk Hydro, er mitt første estimeringsår 2017, kontantstrømmen for dette året divideres på (1 + WACC)^1, 2018 divideres på (1+WACC)^2, og så videre.

Terminal Value

For alle årene etter estimeringsperioden beregens kontantstrømmen av siste estimerte kontantstrømmultplisert med langsiktig vekst delt på WACC – langsiktig vekst.

 

 

Et bedre bilde finner du her

Selskapets verdi

Selskapets verdi er da de diskonterte kontantstrømmene pluss terminal value.

Jeg håper denne kjappe innføringen kan hjelpe deg i å vurdere investeringsmuligheter bedre og kjappere. Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer til modellen er det bare å sende en beskjed her.