Vær tro mot din strategi

Om du ikke allerede har lest hvordan det gikk da jeg startet med aksjer anbefaler jeg at du sjekker det ut her. Som du ser begynte jeg som en ganske aktiv investor, og det gikk faktisk relativt bra. Dette til tross for at jeg ikke hadde en strategi, og muligens var litt glad i å trade. I dette innlegget vil jeg gå gjennom forskjellige strategier, samt fortelle litt om hvilken strategi jeg ønsker å følge.

 

Om du søker etter «Investment Strategies» vil du få nesten 70 millioner treff. Jeg vil her understreke at veien blir til mens du går, og strategien din vil nok revideres og endres ofte i begynnelsen. Jeg liker oversikten til Bankrate, og vil gjengi den her.

 

Ovenfra og ned

En investor med en «ovenfra og ned»-tilnærming baserer investeringene sine på økonomien som helhet. Om man forventer sterk vekst i økonomien som helhet kan aksjene plukkes vilkårlig. Det er også enkelte sektorer som påvirkes mer av økonomisk aktivitet enn andre. For eksempel kan man tenke seg at flere kjøper ny leilighet når økonomien vokser. Da kan aksjer som Selvaag, Solon Eiendom, Olav Thon Eiendomsselskap og andre være aktuelle.

Dersom det motsatte skjer, og den økonomiske aktiviteten reduseres ønsker du å investere i selskaper som fortsatt vil generere inntekter. Dette kan være forsikringsselskaper, produsenter av husholdningsartikler og butikker.

Ønsker du å være en «ovenfra og ned»-investor kan det være nyttig med kunnskaper om makroøkonomi. En god start kan du få på Khan Academy, hvor du også finner kurs om finans og kapitalmarkeder.

Nedenfra og opp

«Nedenfra og opp» er det eksakt motsatte, åpenbart, av «ovenfra og ned». Her ser man på selskapet, og bryr seg fint lite om den økonomiske situasjonen. Nøkkelord her er ledelse og merkevare, og man fokuserer på å finne gode, solide selskaper. Jeg er til dels enig i fokuspunktene til denne teorien, men er uenig i at man skal se bort fra den økonomiske situasjonen. Eksempelvis kan en bransje utsettes for disruptive oppfinnelser. Se bare på Kodak, en gang verdens største produsent av filmruller til kameraer.

Fundamental analyse

Fundamental analyse går ut på å evaluere all tilgjengelig informasjon om selskapet. For min del, som beskrevet i mitt innlegg «Selskapsanalyse steg for steg«, går jeg gjennom selskapets finansielle stilling og fremtidsutsikter. Her foretar man en fullstendig verdivurdering av selskapets fremtidige kontantstrømmer. I en fundamental analyse kan man også ta hensyn til selskapets ledelse, deres meritter og andre investorer.

Det kan også være mye informasjon i nøkkeltallene. Blant annet sier teorien om «Mean-reversion» at alle nøkkeltall beveger seg mot det historiske gjennomsnittet. Dette kan være fra selskapets egne tall eller basert på bransjen i sin helhet. Forøvrig benyttes dette også ofte når en estimerer langsiktig vekst i en DCF-modell.

Teknisk analyse

I noen kretser kan teknisk analyse være myteomspunnet som noe ubrukelig svada, men det kan allikevel være noe i det. Om det er fordi mange følger det, eller om det har noe annet for seg vet jeg ikke. Jeg har heller ikke forsøkt det selv som investeringsgrunnlag alene, men jeg bruker det jevnlig for å time inngangen. Teknisk analyse kan si deg noe om trenden i aksjen, tekniske støttenivåer og lignende. Dersom du lurer på mer rundt temaet teknisk analyse bør du ta en titt på Investopedias veiledning eller MippBloggen.

Motsatt investering

Dette handler om å kjøpe aksjer i selskaper med eiendeler eller en bransje som akkurat nå opplever en dupp. Et relevant eksempel kan være oljeselskaper. Over de siste fem årene har Brent olje på spot-kontrakter i snitt gått for 77,16 dollar per barrel. Dersom vi legger til grunn at mean-reversion gjelder for de siste fem årene vil altså oljen styrke seg med 66 prosent. Dessverre tror jeg ikke de siste fem års oljepris er representativt. Data jeg lastet ned går bare tilbake til mai 1987, og vil muligens heller ikke være representativ. Siden 1987 er gjennomsnittlig oljepris 44,95 dollar.

Utbytteinvestering

Investering i utbytteaksjer blir stadig mer populært, og det er ingen overraskelse. Ja, du går kanskje glipp av selskapene som dobler eller går ti-gangen, men du vil jevnlig få utbetalt kontanter av selskapet. I mine øyne vil dette senke risikoen på investeringen, og kan sidestilles med å selge aksjer gradvis som aksjen stiger, men du slipper kurtasje.

I min post, «Hvilke selskaper betaler egentlig utbytte?» kan du se hvilket selskaper som har betalt stigende utbytte de siste 7 årene. Dersom man vender oppmerksomheten over dammen kan du finne hele 51 selskaper med minst 25 års sammenhengende økende utbytte.

Min strategi

Jeg har nettopp startet fast sparing på min aksjekontoen, så hver dag lønnen kommer ryker drøye 20 prosent av lønnen rett inn til Nordnet. Og jeg driver derfor stadig med tilpasning av strategien. Primært ønsker jeg å plassere 70 prosent av mine midler i utbytteaksjer på lang sikt, men jeg møter et stort hinder. Nemlig meg selv. Jeg er elendig til å sitte i kontanter, jeg liker dårlig å se røde tall og jeg har alt for god tid til å følge med på markedet. Dette fører til at jeg tar korte bets på usikre aksjer, og porteføljen blør. De siste dagene har jeg vært inn og ut av G5 Entertainment og SaltX, som du kan se på Shareville her. De resterende 30 prosentene av porteføljen, når jeg er fornøyd med årlig utbytte, vil plasseres i vekstselskaper.

Du bør også ha en strategi for å gå inn og ut av posisjoner, personlig benytter jeg to forskjellige metoder. Først er det en teknisk analyse, som er min foretrukne strategi ved kortsiktige trades, dette forteller meg noe om støtter og motstander, som sammenstilles med kjøp- og salgsordre som ligger inne. Når jeg skal investere langsiktig velger jeg en helt annen strategi. La oss si at jeg ønsker en posisjon på kroner 30 000. Jeg går da først inn med ca 30 prosent av det jeg ønsker for å teste vannet. Dersom aksjen beveger seg som jeg antar og håper, gjør jeg et nytt kjøp der jeg investerer 40 prosent. Dersom utviklingen fortsetter går jeg inn med de siste 30 prosentene. Dette fører til at jeg minimerer tapet dersom aksjekursen går mot meg, og reell risiko er bare rundt 500 kroner, avhengig av volatilitet i aksjen og hvor jeg da setter stop-loss.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Én tanke om “Vær tro mot din strategi”