Økt levealder kan true din pensjon

Vet du hva du får i pensjon? Jeg er helt i starten av min arbeidskarriere, og jeg aner ikke. For det første synes jeg at pensjonsopptjeningen er noe forvirrende. I tillegg til dette kan vi faktisk risikere å gå inn i en pensjonskrise de neste tiårene.

Jeg vil her gå gjennom noen faktorer som kan påvirke din pensjonsutbetaling

Befolkningen i Norge

I Norge bodde det rundt regnet 4 millioner mennesker i 1980. Vi brukte 32 år på å bli 5 millioner og SSB antar at det kun tar 19 år å bli 6 millioner.  Anslagene er at det vil bli ytterligere én million mennesker i landet innen 2060. Men det er jo en bra ting? Forsåvidt, problemet er bare at antagelsene er at rundt 20 prosent av befolkningen vil være over 70 år. I tillegg til dette øker forventet levealder noen par år, fra 80 til 87 for menn og fra 84 til 89 for kvinner. Dette betyr at en av to ting må skje. Enten må vi stå i jobb lenger, og dermed bli flere i arbeid per pensjonist eller så må skattene opp.

Ellers i Europa

Den tjekkiske demografen Jitka Rychtarikova sa i 2008 at befolkningen i Europa kan halveres de neste 65 årene dersom det ikke fødes flere barn eller innvandringen øker. Dette er riktig nok ikke mitt spesialfelt, det er ei heller pensjon, men den skremmende utviklingen finner vi blant eldre. I etterkrigsårene 1945 til 1947 var det en babyboom i Europa. Det estimeres at rundt 29 prosent av befolkningen vil være eldre enn 65 år i 2060. Dette mens befolkningen i aldersgruppen 15 til 64 vil utgjøre 56,4 prosent. Dersom vi antar at alle i denne gruppen er i arbeid vil det nesten være to i arbeid per pensjonist. Og dette er en høyst usannsynlig forutsetning.

Resten av verden

Det er anslått at det vil være rundt 1,56 milliard mennesker over 65 år i 2050 av en befolkning på totalt 9,37 milliarder. Delt opp i verdensdeler utgjør dette 6,7 prosent i Afrika, 18,8 i Asia, 27,8 i Europa, 18,6 i Sør-Amerika, 21,4 i Nord-Amerika og 19,5 i Oseania viser det amerikanske forskningsbyrået Cencus. Rapporten sier lite om hvor mange i arbeidsfør alder i 2060, men det er sannsynlig at situasjonen vil være noe bedre enn i Europa.

 

Din Pensjon

I Norge er pensjonen tradisjonelt bygget opp av tre ulike deler. Den offentlige alderspensjonen og din tjenestepensjon, i tillegg kommer individuell sparing.

Alderspensjon

Den offentlige alderspensjonen er det du får av staten og har som fundament at de som er i arbeidslivet betaler for dagens pensjonister. Også dette kan bli en utfordring, som vist i avsnittene ovenfor med en aldrende befolkning, men dette vil ikke bli gjennomgått her.

Tjenestepensjon

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er noe alle norske selskaper med minst to ansatte som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, unntatt staten, kommuner, statlige og kommunale foretak eller andre fristilte foretak. Innskuddet skal være minst 2 prosent av inntekt mellom 1 og 12G (Per dags dato mellom 93 643 og  1 123 608 kroner) skal spares. Dersom inntekten din overstiger 12G er ikke din arbeidsgiver pliktig til å spare ytterligere. I tillegg til dette kreves det at arbeidsgiver dekker alle kostnader ved pensjonssparingen så lenge du er ansatt.

Dessverre for oss arbeidsgivere er det mange arbeidsgivere som legger seg på lovens minimum på 2 prosent. Dette til tross for at arbeidsgivere har mulighet til å spare opp til 7 prosent av all lønn mellom 1 og 12G i tillegg til innskudd opptil 18,1 prosent fra 7,1G til 12G. Mange arbeidstagere er heller ikke klar over dette, og lite press fra oss kan være noe av grunnen til den lave spareraten.

Hva har sparingen å si for deg?

Under har jeg tatt utgangspunkt i at to nyutdannede starter med 500 000 i lønn, og at reallønnsveksten er på 1 prosent. For å regne ut veksten i grunnbeløpet har jeg bare tatt et gjennomsnitt av veksten i perioden 2013 til 2017, dette ble 2,66 prosent. Det antas at en står i arbeid i 45 år og at avkastningen i hele perioden er 6 prosent.

(Trykk på bildet for å se en større versjon)

Den ene ansatte jobber i en bedrift som sparer 2 prosent, mens den andres arbeidsgiver sparer 4. Når pensjonstiden kommer har den ene 1,9 millioner på sin pensjonskonto. Den andre har 3,9 millioner. Jeg har også regnet ut hvor mye ekstra du får å rutte med når du er pensjon. I det første eksempelet vil du få 190 540 kroner ekstra hvert år, mens den andre vil få hele 381 081 kroner.

Lavrenteklimaets innflytelse på din pensjon

Så, for å komme tilbake til et av hovedpoengene i dette innlegget, lave renter.  Når rentene synker vil statsobligasjonene i pensjonsporteføljen betale lavere rente. Dette fører til at avkastningen blir lavere enn først antatt. For eksempel skal oljefondet investere 60 prosent i aksjer, og resterende i verdipapirer. Den siste andelen har igjen blitt delt inn i eiendom og obligasjoner. La oss for enkelhets skyld si at eiendomsandelen er på 5 prosent. Dersom obligasjonsrentene synker med ett prosentpoeng vil altså avkastningen over tid bli 0,35 prosent lavere.

Etter pensjonsreformen i 2001 er ikke dette noe problem. Man har ikke lenger en gitt utbetalingssats basert på lønn, men det kan likevel bli et problem. For oss andre, som er født etter 1962 har det ingenting å si da vi faller utenfor overgangsregelen. Lavere avkastning kan derfor føre til at fondet går tomt for penger før alle har fått sin andel.

 

Denne problemstillingen er høyst reell. Dallas Police and Fire Pension System (DPFP) risikerer å gå tom for penger i løpet av 2017. Det er to grunner til dette. Før det første har avkastningen på pensjonsporteføljen vært lavere enn antatt. For det andre, når folk får vite at fondet risikerer å gå tom for penger tar de ut pensjon så fort som mulig.

For oss som faller utenfor overgangsregelen vil utbetalingen påvirkes av avkastningen. Men også her vil rentene spille inn. I følge den vidt anerkjente økonomiske modellen Capital Asset Pricing Model (CAPM), består en aksjes avkastning av tre deler. Risikofri rente, aksjens beta og markedets risikopremie. Dersom renten faller blir avkastningen lavere og pensjonen vår lavere. Ikke særlig gunstig for oss.

Hva kan du gjøre?

Du bør absolutt starte sparing så fort som mulig. Og historien om tidenes mest uheldige (og irrasjonelle) investor kan være en vekker.

Selv har jeg minst 40 år igjen til pensjon, og det første jeg gjorde etter arbeidsavtalen var signert var å opprette automatisk trekk til aksjefond. Ved å ha jevnlige trekk blir sannsynligheten for å kjøpe på topp lavere. Og dersom fondet faller i verdi vil jeg få flere andeler for pengene mine.

Fondssparing oppretter du enkelt i din nettbank eller hos en megler av ditt valg. Selv har jeg valgt Nordnet, da de har et godt utvalg av fond, samt at de er rimelige på aksjehandel.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2 tanker om “Økt levealder kan true din pensjon”