Sparing og investering

Her vil vi gå gjennom de forskjellige sparealternativene, samt fordeler og ulemper ved disse. Kanskje det viser seg at din foretrukne spareform ikke er den mest lønnsomme for deg, og at du i realiteten taper penger hvert år.

Sparing i bank

Har du pengene på sparekontoen og tenker det er det lureste? Det er ikke nødvendigvis sant. Vi vil her gå gjennom de forskjellige måtene en kan plassere penger på, våre tanker rundt denne spareformen samt fordeler og ulemper.

Sparing i bank er det sikreste alternativet, da dine innskudd er sikret gjennom Bankenes Sikringsfond opp til 2.000.000 kr. Dessverre er det en kostbar spareform, og ikke egnet for langsiktig sparing. Det anbefales uansett at man har en buffer på et par månedslønner på sparekonto for uforutsette utgifter (Ny vaskemaskin, vannlekkasje, utgift til bilverksted, og lignende). Grafen under viser hvor mye du sitter igjen med dersom du i år setter inn 100.000 kroner på banken som gir deg best flytende rente (TF Bank Sparekonto  2,07% rente).

Justert for Inflasjon

Det ser bra ut, ikke sant? Hva om vi justerer dette for inflasjon (kjøpekraft)? Vi har tatt utgangspunkt i inflasjonsmålet til Norges Bank, som er på 2,5%.

Da blir dessverre ikke bildet like vakkert. Antagelsene i utregningen er at renten og inflasjonen er konstant. Dette maler ikke et korrekt bilde av hvordan det faktisk vil se ut.

For å oppsummere. Etter 30 år vil du ha 184 902,78 kroner på din sparekonto. Justert for inflasjon vil du ha 87 872,95. Faktisk vil du hvert eneste år tape 0,43% av innskuddet ditt.

Med Månedlig Sparing

Har du et månedlig trekk til din sparekonto er situasjonen den samme, tallene ser bedre ut, men realiteten er den samme og du taper hvert år 0,43% av innskutt kapital. Her har vi tatt utgangspunkt i at du sparer 500 kroner i måneden over den samme perioden. Etter 30 år vil du sitte med 251 189,18 kroner på kontoen, justert for inflasjon vil dette være 168 487,01. Du har altså tapt 82 702,18 kroner på at renten din er lavere enn inflasjonen.

Dersom du har muligheten til å plassere pengene i BSU vil bildet være et annet. Den beste renten her er nemlig 3,65% i året (Vang Sparebank), i tillegg kommer redusert skatt tilsvarende 20% av innskutt beløp. Dette vil løfte avkastningen din ytterligere. Dersom du hvert år setter inn 25 000 kroner på din BSU i Vang Sparebank er første års avkastning, medregnet skattefordelen, på hele 23,65%. Det er uansett noen ting man bør være obs på, for å kunne benytte hele skattefordelen som ligger i BSU-systemet. I følge Skatteetaten bør du tjene minst 74 650 kroner i skatteåret 2017 for at du skal kunne få 5000 i skattefradrag. Dette er forutsatt at du ikke har lån, ergo ingen betalte renter, ingen fagforening eller i netto formuesposisjon som gjør at du må betale formueskatt.

 Sparing i rentefond

Dersom du ikke har lyst til å se pengene dine krympe på grunn av høyere inflasjon enn avkastning kan rentefond være et alternativ. Det finnes tre hovedtyper rentefond; pengemarkedsfond, obligasjonsfond, og selskapsobligasjonsfond.

Pengemarkedsfond investerer i lån fra stater, kommuner eller statsforetak med løpetid på opptil ett år. Risikoen er lav, og dermed er også den forventede avkastningen lav.

Obligasjonsfond investerer i langsiktige statlige, kommunale eller statsforetaksobligasjoner med løpetid på over ett år. Risikoen er noe høyere som følge av de lange løpetidene. Kort sagt er det fordelaktig for et obligasjonsfond om rentene faller, og ufordelaktig om rentene stiger. Dette fordi en obligasjon som har pålydende rente på 2% vil bli mer verdt dersom markedsrenten faller til 1,5% da utbetalingen fra denne obligasjonen er høyere enn ellers i markedet.

Selskapsobligasjonsfond investerer i obligasjoner utsted av selskaper som trenger å låne penger. Risikoen er høyere enn både pengemarkedsfond og obligasjonsfond, da selskap har en høyere kredittrisiko enn stater og kommuner. Selskapsobligasjonsfond er igjen delt i to; investeringer i investment grade-obligasjoner og High Yield-obligasjoner. Sistnevnte har høyere kredittrisiko enn Investment grade­-obligasjoner og derfor en høyere forventet avkastning. Vi anbefaler deg å undersøke hvilken type selskapsobligasjoner de aktuelle fondene investerer i for å finne ut om du er komfortabel med risikoen.

Typer risiko

Renterisiko – Risikoen for at rentene vil endre seg. Som forklart vil økende rente redusere verdien av obligasjonen, mens fallende renter vil øke verdien. Per dags dato befinner vi oss i et lavrenteklima, og det er usannsynlig at rentene vil falle ytterligere. 5 land har renter på 0% eller lavere, i tillegg til alle land i Eurosonen. I Norge er for tiden styringsrenten på 0,5%.

Kredittrisiko – Alle obligasjonsutstedere har en kredittrating, altså et mål på hvor sikre betalere de er, som kan endre seg over tid. Jo bedre kredittvurdering, jo lavere rente. Om en obligasjonsutsteders kredittrating forbedres vil obligasjonen stige i verdi, og motsatt dersom den forverres. Kredittrating utgis av blant annet Moody’s, Standard&Poors (S&P) og Fitch.

Valutarisiko – Dersom et fond investerer i obligasjoner notert i andre valutaer enn norske kroner vil det også være en viss risiko for at valutakursen endrer seg. Dersom den lokale valutaen styrker seg i forhold til norske kroner vil obligasjonen bli mindre verdt.

Kombinasjonsfond

Et kombinasjonsfond investerer i både obligasjoner og aksjer. Obligasjoner har lavere risiko enn aksjer, og vil derfor ha en lavere forventet avkastning og risiko enn aksjefond, men noe høyere enn obligasjonsfond. Fordelingen mellom aksjer og obligasjoner i de forskjellige fondene varierer mellom fond. Din bank eller nettmegler vil kunne opplyse om den ønskede fordelingen på sine fond.

Aksjefond

Et aksjefond investerer utelukkende i aksjer. Fondene kan være geografisk rettet eller industrirettet. For eksempel vil FORTE Trønder ha en overvekt av selskaper med tilknytting til Trøndelag, mens DNB Technology vil investere i teknologiselskaper uavhengig av geografisk tilhørighet. Når det gjelder aksjefond skilles det mellom aktivt forvaltede fond og passiv forvaltede fond.

Et aktivt fond har et sett av ansatte som kontinuerlig forsøker å plukke de aksjene som vil ha best avkastning i nærmeste fremtid. Dette medfører en noe høyere kostnad, som regel på 1,5 – 3% av din innskutte kapital årlig. Passive fond følger en indeks, som for eksempel OMXC20, OSEBX, NASDAQ 100, eller andre.

Ved aksjefond er det, i tillegg til valutarisiko som nevnt tidligere, flere risikoer tilknyttet seg;

  • Markedsrisiko – Kan beskrives som graden og hyppigheten av verdisvingninger i aksjemarkedet som en helhet. Dette er den grunnleggende risikoen i aksjemarkedet, og er ikke mulig å diversifisere seg bort fra.
  • Bransjerisiko – Er risikoen for at prisene og forventningene innenfor en bestemt bransje vil variere.
  • Selskapsrisiko – Risikoen for at et selskap gjør det dårligere enn resten av markedet. Kan elimineres ved diversifisering.
  • Likviditetsrisiko – Dette er risikoen for at en ikke kommer seg ut av en posisjon i markedet på grunn av få kjøpere. Dersom en kjøper mye omsatte selskaper vil en ikke ha dette problemet.
  • Forvalterrisiko – Risikoen for at en forvalter oppnår bedre eller dårligere avkastning enn hva andre forvaltere får med samme mandat.

Hvorfor bør du da spare i aksjefond?

Når vi nå har listet opp de mest vanlige spareformene, og du har lest at det er risiko forbundet med andre sparinger enn bankinnskudd lurer du kanskje på hvorfor du bør velge aksjefond eller kombinasjonsfond?

Teorien om avkastning i aksjemarkedet tilsier nemlig at du, som aksjonær, skal få betalt for denne risikoen i form av høyere avkastning.

Grafen viser hvordan sammenhengen er, og Verdipapirfondenes Forening (VFF) anslår meravkastningen i aksjefond til 2-4 prosentpoeng over risikofri rente, som for tiden er 0,5% i Norge. Aswath Damodaran, en  verdens ledende forskere innenfor corporate finance og verdivurdering publiserer månedlig meravkastningen  på amerikanske aksjer, som per 1. mai 2017 var på 4,51%. Dette gir en forventet avkastning rundt 5-6%.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *