Det er blitt svært populært å investere i utbytteaksjer, og på denne måten få en jevn kontantstrøm inn på din investeringskonto, men hvor begynner man, og hva gjør man med utbyttet? Jeg vil her gi deg oversikten over hvilke aksjer, samt deres utbytte, over de siste 7 årene, samt hvilke aksjer jeg har valgt i min portefølje.

Hvorfor utbytte?

Mange investorer, inkludert meg, er interessert i utbytteaksjer, men hvorfor? For det første, dersom et selskap betaler utbytte er det et tegn på at selskapet har stabil, positiv inntjening. Jeg anser det som fordelsaktig at selskapet betaler ut utbytte fremfor å sitte på en enorm kontantbeholdning, som Apple. I tillegg til dette kan du minimere risikoen i din portefølje, ved å benytte utbyttet til diversifisering. Dersom du skulle gjort det samme med et selskap som ikke utbetaler utbytte ville det medført transaksjonskostnader i form av økt kurtasjekostnad.

En oppdatert versjon av norske selskaper og deres utbytte finner du her!

De åtte reglene for utbytteinvestering

Suredividend oppsummerer åtte regler for investering i utbytteaksjer, som har basis i både forskning og sunn fornuft fra noen av verdens beste investorer, og jeg vil gjengi de i sin helhet

#1 – Kvalitetsregelen

Investeringer i kvalitetsselskaper har vist, over lengre tid, at selskapet er stabilt, har voksende inntjening og resultat. For å finne disse selskapene bør du rangere selskapene etter utbyttevekst over minst de siste 5 årene. Dette har vi gjort for deg, og funnene vil bli presentert i bunnen av innlegget.

Du kan også, for enkelhets skyld, kjøpe fond som utelukkende satser på utbytteaksjer. Et av disse er S&P 500 Dividend Aristocrats, som består av selskapene i S&P 500 som har økt dividende hvert år de siste 25 årene. Selskapene vektes likt og rebalanseres hvert kvartal og består per 31. mai av 51 selskaper. 

Siden fondet åpnet har det gitt en meravkastning på 56,34 prosent sammenlignet med S&P 500, årlig er dette over 4,5 prosent bedre avkastning enn S&P.

#2 – Utbytteregelen

Originalt kalt «The Barganing Rule», sier at selskapene skal rangeres etter direkteavkastning, i tillegg skal man bare kjøpe selskaper som handler under deres gjennomsnittlige multippel. Dette kan være P/S, P/E, EV/Sales, og lignende.

Statistikk SureDividend har hentet ut viser nemlig at selskaper som betaler ut utbyttei høyeste kvantil har en årlig vekst siden 1928 på 10,85 prosent, mot 8,32 prosent for selskaper som ikke betaler ut utbytte.

#3 – Sikkerhetsregelen

Dersom et selskap betaler ut hele sitt overskudd i utbytte finnes det ingen sikkerhetsmargin ved eventuelt inntektstap. Dette fører igjen til at selskapet må redusere sitt utbytte, noe som ikke er ønskelig. De oppgir også overprisene selskaper som en risiko, hvordan et selskap prises kan du lese her, eller med et eksempel her. Mange foretrekker utbytte over tilbakekjøp av egne aksjer, SureDividend anser derimot tilbakekjøp som en fordel, da kombinert med utbytte. Dette fordi selskapet for det første genererer positiv kontantstrøm som er en sikkerhetsmargin i fremtiden. Tilbakekjøp signaliserer også at selskapet er underpriset, i hvert fall i følge ledelsen, og dermed bør stige i verdi.

I følge denne regelen skal altså selskapene rangeres etter «tilbakekjøpsavkastning» (share repurchase yield).

Det finnes selvsagt et fond for dette og, S&P 500 Buyback Index, som har hatt en meravkastning mot S&P 500 på 2,54 prosent over det siste tiåret.

Det finnes også et norsk alternativ, nemlig Innsideporteføljen av Kapital, som kommer med anbefalinger ukentlig.

#4 – Vekstregelen

Invester i selskaper som har historisk god og solid vekst. SureDividend mener at dersom et selskap har hatt historisk god vekst, vil dette fortsette, og jo mer selskapet vokser, jo mer lønnsom er investeringen din.

Akkurat her er jeg litt uenig, jeg mener at det er vanskelig for et selskap å fortsette med en vekst på, la oss si 10 prosent på  lang sikt. Det betyr ikke at selskapene ikke er lønnsomme, men ikke kjøp en aksje ene og alene fordi de vil vokse. Ingenting vokser inn i himmelen.

Det foreslåes å rangere selskaper etter det laveste av langsiktig vekst i fortjeneste per aksje (EPS) eller utbyttevekst. Og at dette har gitt en meravkastning på 2,4 prosent årlig mellom 1972 til 2013.

#5 – Fredsregelen

Denne regelen skal sikre, populært kalt hedge, din portefølje mot nedgang i markedet ved å investere i selskaper som har stabil fortjeneste selv i nedgangstider. Disse selskapene finner du ved å regne ut langsiktig volatilitet og beta , og sorter på laveste.

Dersom du er ute etter en stabil portefølje bør du se på S&P 500 Low Volatility Index, som har slått S&P 500 med 2 prosent årlig mellom 30. september 1991 og 2011.

Når bør du selge?

#6 – Overprisregelen

Dersom du blir tilbudt 1000 for en brukt saks selger du den, det samme bør du gjøre med aksjer. Du tenker kanskje at dette ikke er det samme, og at verdien på aksjen eller selskapet er mye vanskeligere å fastsette. SureDividend mener du bør selge når normalisert P/E er høyere enn 40.

Igjen har SureDividend gjort jobben min enkel, der de har regnet seg frem til at selskaper med den laveste P/E i laveste tiendel av markedet hadde en meravkastning mot den høyeste P/E med hele 9,02 prosent. Målt mot S&P 500 var meravkastningen 7,1 prosent.

#7 – De sterkeste overlever

Dersom et selskap reduserer utbytte har det mistet sin konkurransefordel, og posisjonen bør sluttes. Du bør da benytte tips én til fem for å finne nye posisjoner, der du statistisk sett vil få bedre avkastning.

Porteføljeforvaltning

#8 – Spre risikoen

Du, som meg, treffer garantert ikke på alle investeringene dine, og diversifisering er derfor nødvendig. Forskning av Frank Rielly og Keith Brown viser at mellom 12 og 18 aksjer er nødvendig for å tilstrekkelig spre risikoen. Dersom din portefølje er liten, vil mindre diversifisering kunne godtas, da transaksjonskostnadene vil være høyere enn fordelene ved diversifisering.

Men, hvilke norske aksjer betaler utbytte?

Vel, jeg har benyttet en kveld eller to på å rable ned utbytte for 186 selskaper notert på Oslo Børs, det vil si alle selskaper notert på Oslo Axess er holdt utenfor. Av disse selskapene var det bare ett selskap som de siste 7 årene har levert stigende utbytte, nemlig pantegiganten Tomra. Utbyttet har steget fra 0,55 kroner per aksje i 2010 til 2,10 i 2017. I snitt steg utbyttet altså med 21,09% i året. Fra første januar til nå har aksjen steget fra 28,40 kroner aksjen til hele 103,5 nå! Er selskapet noe kjedelig? Helt klart, men det har vært enormt lønnsomt å være aksjonær de siste syv årene.

Dessverre har jeg ikke notert ned utbyttetidspunkt og får derfor ikke regnet ut direkteavkastningen for hvert enkelt utbytte for alle selskapene, jeg har heller ikke skilt på vanlig utbytte og ekstraordinært utbytte, så tallene er muligens kunstig lave.

Først om vi kikker på perioden 2012 til 2017 finner vi flere selskaper. Det er altså fem selskaper på Oslo Børs som har delt ut stigende utbytte de siste fem årene; Tomra, DNB, Olav Thon og Bakkafrost (Betaler utbyttet i danske kroner). Om man ser på de siste fire årene er det dobbelt så mange som har betalt stigende utbytte, i tillegg til de tidligere nevnte finnes; Helgeland Sparebank, Veidekke, Sparebank 1 Nord-Norge, og Borregaard. Historisk sett ser man også at sparebanker generelt betaler ut godt utbytte, med en liten nedgang i 2016.

Merk at selskaper som har betalt stabilt utbytte over hele perioden som er målt ikke er tatt med. Dersom du ønsker datasettet kan du ta kontakt med meg her.

En oppdatert versjon av norske selskaper og deres utbytte finner du her!

Lykke til med byggingen av utbytteporteføljen din!