Det er blitt svært populært å investere i utbytteaksjer, og på denne måten få en jevn kontantstrøm inn på din investeringskonto, men hvor begynner man, og hva gjør man med utbyttet? Jeg vil her gi deg oversikten over hvilke aksjer, samt deres utbytte, over de siste 7 årene, samt hvilke aksjer jeg har valgt i min portefølje.
Hvorfor utbytte?
Mange investorer, inkludert meg, er interessert i utbytteaksjer, men hvorfor? For det første, dersom et selskap betaler utbytte er det et tegn på at selskapet har stabil, positiv inntjening. Jeg anser det som fordelsaktig at selskapet betaler ut utbytte fremfor å sitte på en enorm kontantbeholdning, som Apple. I tillegg til dette kan du minimere risikoen i din portefølje, ved å benytte utbyttet til diversifisering. Dersom du skulle gjort det samme med et selskap som ikke utbetaler utbytte ville det medført transaksjonskostnader i form av økt kurtasjekostnad.
En oppdatert versjon av norske selskaper og deres utbytte finner du her!
De åtte reglene for utbytteinvestering
Suredividend oppsummerer åtte regler for investering i utbytteaksjer, som har basis i både forskning og sunn fornuft fra noen av verdens beste investorer, og jeg vil gjengi de i sin helhet
#1 – Kvalitetsregelen
Investeringer i kvalitetsselskaper har vist, over lengre tid, at selskapet er stabilt, har voksende inntjening og resultat. For å finne disse selskapene bør du rangere selskapene etter utbyttevekst over minst de siste 5 årene. Dette har vi gjort for deg, og funnene vil bli presentert i bunnen av innlegget.
Du kan også, for enkelhets skyld, kjøpe fond som utelukkende satser på utbytteaksjer. Et av disse er S&P 500 Dividend Aristocrats, som består av selskapene i S&P 500 som har økt dividende hvert år de siste 25 årene. Selskapene vektes likt og rebalanseres hvert kvartal og består per 31. mai av 51 selskaper.
Siden fondet åpnet har det gitt en meravkastning på 56,34 prosent sammenlignet med S&P 500, årlig er dette over 4,5 prosent bedre avkastning enn S&P.
#2 – Utbytteregelen
Originalt kalt «The Barganing Rule», sier at selskapene skal rangeres etter direkteavkastning, i tillegg skal man bare kjøpe selskaper som handler under deres gjennomsnittlige multippel. Dette kan være P/S, P/E, EV/Sales, og lignende.
Statistikk SureDividend har hentet ut viser nemlig at selskaper som betaler ut utbyttei høyeste kvantil har en årlig vekst siden 1928 på 10,85 prosent, mot 8,32 prosent for selskaper som ikke betaler ut utbytte.
#3 – Sikkerhetsregelen
Dersom et selskap betaler ut hele sitt overskudd i utbytte finnes det ingen sikkerhetsmargin ved eventuelt inntektstap. Dette fører igjen til at selskapet må redusere sitt utbytte, noe som ikke er ønskelig. De oppgir også overprisene selskaper som en risiko, hvordan et selskap prises kan du lese her, eller med et eksempel her. Mange foretrekker utbytte over tilbakekjøp av egne aksjer, SureDividend anser derimot tilbakekjøp som en fordel, da kombinert med utbytte. Dette fordi selskapet for det første genererer positiv kontantstrøm som er en sikkerhetsmargin i fremtiden. Tilbakekjøp signaliserer også at selskapet er underpriset, i hvert fall i følge ledelsen, og dermed bør stige i verdi.
I følge denne regelen skal altså selskapene rangeres etter «tilbakekjøpsavkastning» (share repurchase yield).
Det finnes selvsagt et fond for dette og, S&P 500 Buyback Index, som har hatt en meravkastning mot S&P 500 på 2,54 prosent over det siste tiåret.
Det finnes også et norsk alternativ, nemlig Innsideporteføljen av Kapital, som kommer med anbefalinger ukentlig.
#4 – Vekstregelen
Invester i selskaper som har historisk god og solid vekst. SureDividend mener at dersom et selskap har hatt historisk god vekst, vil dette fortsette, og jo mer selskapet vokser, jo mer lønnsom er investeringen din.
Akkurat her er jeg litt uenig, jeg mener at det er vanskelig for et selskap å fortsette med en vekst på, la oss si 10 prosent på lang sikt. Det betyr ikke at selskapene ikke er lønnsomme, men ikke kjøp en aksje ene og alene fordi de vil vokse. Ingenting vokser inn i himmelen.
Det foreslåes å rangere selskaper etter det laveste av langsiktig vekst i fortjeneste per aksje (EPS) eller utbyttevekst. Og at dette har gitt en meravkastning på 2,4 prosent årlig mellom 1972 til 2013.
#5 – Fredsregelen
Denne regelen skal sikre, populært kalt hedge, din portefølje mot nedgang i markedet ved å investere i selskaper som har stabil fortjeneste selv i nedgangstider. Disse selskapene finner du ved å regne ut langsiktig volatilitet og beta , og sorter på laveste.
Dersom du er ute etter en stabil portefølje bør du se på S&P 500 Low Volatility Index, som har slått S&P 500 med 2 prosent årlig mellom 30. september 1991 og 2011.
Når bør du selge?
#6 – Overprisregelen
Dersom du blir tilbudt 1000 for en brukt saks selger du den, det samme bør du gjøre med aksjer. Du tenker kanskje at dette ikke er det samme, og at verdien på aksjen eller selskapet er mye vanskeligere å fastsette. SureDividend mener du bør selge når normalisert P/E er høyere enn 40.
Igjen har SureDividend gjort jobben min enkel, der de har regnet seg frem til at selskaper med den laveste P/E i laveste tiendel av markedet hadde en meravkastning mot den høyeste P/E med hele 9,02 prosent. Målt mot S&P 500 var meravkastningen 7,1 prosent.
#7 – De sterkeste overlever
Dersom et selskap reduserer utbytte har det mistet sin konkurransefordel, og posisjonen bør sluttes. Du bør da benytte tips én til fem for å finne nye posisjoner, der du statistisk sett vil få bedre avkastning.
Porteføljeforvaltning
#8 – Spre risikoen
Du, som meg, treffer garantert ikke på alle investeringene dine, og diversifisering er derfor nødvendig. Forskning av Frank Rielly og Keith Brown viser at mellom 12 og 18 aksjer er nødvendig for å tilstrekkelig spre risikoen. Dersom din portefølje er liten, vil mindre diversifisering kunne godtas, da transaksjonskostnadene vil være høyere enn fordelene ved diversifisering.
Men, hvilke norske aksjer betaler utbytte?
Vel, jeg har benyttet en kveld eller to på å rable ned utbytte for 186 selskaper notert på Oslo Børs, det vil si alle selskaper notert på Oslo Axess er holdt utenfor. Av disse selskapene var det bare ett selskap som de siste 7 årene har levert stigende utbytte, nemlig pantegiganten Tomra. Utbyttet har steget fra 0,55 kroner per aksje i 2010 til 2,10 i 2017. I snitt steg utbyttet altså med 21,09% i året. Fra første januar til nå har aksjen steget fra 28,40 kroner aksjen til hele 103,5 nå! Er selskapet noe kjedelig? Helt klart, men det har vært enormt lønnsomt å være aksjonær de siste syv årene.
Dessverre har jeg ikke notert ned utbyttetidspunkt og får derfor ikke regnet ut direkteavkastningen for hvert enkelt utbytte for alle selskapene, jeg har heller ikke skilt på vanlig utbytte og ekstraordinært utbytte, så tallene er muligens kunstig lave.
Først om vi kikker på perioden 2012 til 2017 finner vi flere selskaper. Det er altså fem selskaper på Oslo Børs som har delt ut stigende utbytte de siste fem årene; Tomra, DNB, Olav Thon og Bakkafrost (Betaler utbyttet i danske kroner). Om man ser på de siste fire årene er det dobbelt så mange som har betalt stigende utbytte, i tillegg til de tidligere nevnte finnes; Helgeland Sparebank, Veidekke, Sparebank 1 Nord-Norge, og Borregaard. Historisk sett ser man også at sparebanker generelt betaler ut godt utbytte, med en liten nedgang i 2016.
Merk at selskaper som har betalt stabilt utbytte over hele perioden som er målt ikke er tatt med. Dersom du ønsker datasettet kan du ta kontakt med meg her.
En oppdatert versjon av norske selskaper og deres utbytte finner du her!
Lykke til med byggingen av utbytteporteføljen din!
15 tanker om “Hvilke aksjer betaler egentlig utbytte?”
Interessant innlegg! Har nettopp kjøpt min første aksje, og det ble en utbytteaksje. Spent på om det vil vise seg å være lurt. Bør nok vurdere å kjøpe noen flere, for diversifisering.
Spennende, og gratulerer! Det første kjøpet er alltid ekstra nervepirrende. Ja, det kan være lurt å diversifisere, på denne måten minimerer du variasjonen på din portefølje. Det er flere ting som påvirker hvor mye man skal diversifisere, da blant annet kurtasjekostnaden kan spise opp mye av fordelen.
Takk for gode råd! Skal nok tenke meg godt om før jeg går for kjøp nr. 2. Ser for meg at det er lett for å gå litt for raskt fram som nybegynner.
Ja, jeg gjorde det selv, som du kan lese om her:
https://www.aksjeinvest.no/minstart/
De største feilene jeg gjorde var at jeg ikke satt meg inn i selskapet før jeg kjøpte, angret på at jeg solgte (da den steg etterpå), og det farligste, jeg ble forelsket i en aksje. Av den siste grunnen sitter jeg nå med Solon Eiendom (tidligere Bionor Pharma), med et urealisert tap på 75%. Jeg er glad de dagene er over, men dessverre er det vanskelig å lære av andres feil.
«The value of hindsight lies in the fact that lessons learned in the past by others can enable subsequent generations to avoid having to learn them a new. And yet, it seems investors must learn those lessons over and over – and often the hard way»
Gratulerer med kjøp av første aksje Sam!
Takk for det, Stockles:-)
AksjeInvest: Supert at sånne som deg deler sine dyrekjøpte erfaringer, så vi nybegynnere i hvert fall har muligheten til å lære og unngå å gjøre de samme feilene!
Bare hyggelig, håper denne siden fortsatt kan være til hjelp, og om det er noe du lurer på utenom det jeg skriver om kan du legge igjen en kommentar her eller sende en beskjed under «Kontakt», så skal jeg svare så godt jeg kan.
Takk for det:-)
Takk! Jeg er på jakt etter to gode utbytteaksjer jeg vil ha i boka, dette var nyttig lesning for en fersking!
Glad for at min side kunne være til nytte. Jeg tar gjerne mot innspill fra en «fersking», da jeg ønsker å skrive om ting som interesserer og motiverer. Dersom du har noen selskaper du ønsker at jeg skriver om tar jeg gjerne mot det óg.
Veldig bra innlegg, takk til deg 😉